Mange ektefeller har felleseie som formuesordning i ekteskapet. Det betyr likevel ikke at de eier formuen sammen eller at formuen ved skilsmisse skal deles likt. Lær om hvordan oppgjøret skjer. 

Skifteoppgjøret skjer enten basert på egen frivillig avtale eller etter reglene i ekteskapsloven. Ved avtale står man fritt til å avtale det man vil. Her skal vi se på ekteskapslovens normalregler.

Etter ekteskapsloven tar man først utgangspunkt i hva hver ektefelle eier, enten alene eller i sameie. Altså må eierskapet avklares først. Et ekteskap fører i seg selv ikke til at all formue i ekteskapet er i sameie. Det ektefellene på hver sin side eier må verdsettes (brutto). I praksis kan «Jens» eie verdier for 4 000′ og «Randi» 500′ kr. Eierformuene skal deretter deles. Delingen består av to trinn; først en verdimessig fordeling, deretter en gjenstandsmessig fordeling (med intern avregning).

Kort om den verdimessige fordelingen:
Det hver ektefelle eier (alene eller i sameie) skal enten deles eller ikke. Dette kan kalles delingsformue eller ikke-delingsformue. Ikke-delingsformue kan av eieren holdes helt utenfor delingen med den andre.
Slik ikke-delingsformue er normalt følgende formue: Personlige gjenstander, pensjonsrettigheter o.l., særeieformue eller skjevdelingsformue. Skjevdelingsformue er verdier en ektefelle har brakt med seg inn i ekteskapet eller mottatt utenfra som arv/gave. Med andre ord formue som ikke er skapt selv under ekteskapet. Vilkåret for å kreve å holde slike verdier utenfor delingen er at slik formue klart er i behold på delingstidspunktet. (Det gir ofte bevismessige problemer i praksis.)

I tillegg kan man før likedelingen med den andre også først trekke fra egen gjeld: Både sin andel av felles gjeld og sin egen privatgjeld (studielån, kredittkort, skattegjeld m.v.)

Altså: Det er kun nettoen – etter alle ovennevnte fradrag/unntak – som skal deles med den andre. Alle fradrag kan noen ganger føre til at en ektefelle har lite eller null til deling, mens den andre likevel har formuesverdier som skal deles. Har for eksempel Randi 0,- kr i netto til deling, skal hun ikke dele noe med ektefellen Jens. Har Jens derimot på sin side en netto på 2 000′ kr, skal Randi ha 1 000′ fra Jens.  Trinn to om gjenstandsfordelingen, tar vi ikke opp her. For øvrig kan en ektefelle i tillegg ha vederlagskrav mot den andre, eksempelvis dersom Jens har brukt store midler til private pensjoner for seg, som ikke er delingsformue. Videre kan det unntaksvis bli snakk om krav på ektefellebidrag (barnebidrag er noe annet).

Trenger du bistand ved samlivsbrudd, eller annen juridisk bistand, ta kontakt.

Les gjerne mer om oss på www.h-co.no.

Share on Facebook
Facebook
Tweet about this on Twitter
Twitter
Share on LinkedIn
Linkedin
Pin on Pinterest
Pinterest

Del denne saken på sosiale medier