Forslag om ny arvelov ble fremmet i statsråd 22. juni 2018. Justiskomiteen skal ha saken til høring 15. januar 2019, og med frist for avgivelse av innstilling den 5. mars 2019. Deretter skal saken behandles i Stortinget. Det antas at loven vil tre i kraft 1. januar 2020. Loven er i hovedsak en modernisering av nåværende arvelov fra 1972, og ny lov vil også inkludere bestemmelser om skifte (og samtidig vil reglene om dødsboskifte i skifteloven fra 1930 oppheves).

En hovedendring i ny arvelov (i følge forslaget) er at barns pliktdelsarv økes. Pliktdelsarven er den arv arvelater ikke kan frata barn i testament. Der det ikke foreligger testament, arver barna uansett alt. Men hva er reglene der det foreligger testament, og som styrer verdier en annen vei enn lovens regler? Fortsatt vil pliktdelsarven være 2/3 av nettoboet. Men dagens maksimale pliktdel på 1 million kroner fra hver forelder vil etter forslaget øke til 25 ganger Folketrygdens grunnbeløp (som i dag er på nesten 97 000 kroner). Det betyr at maksimal arv vil være på ca. 2 400 000 kroner (per barn, fra hver forelder), og fører til at barnas verdimessige vern styrkes.

En annen hovedendring er at arvelater etter ny arvelov (følge forslaget), kan testamentere over bestemte eiendeler, selv om verdien berører pliktdelsarven. Det er ikke lov i dag. Etter ny arvelov, betyr slik testasjonsrett at testamentarvingen må betale den delen som berører pliktdelsarven til pliktdelsarvingene. Dette betyr i praksis at pliktdelsarven ikke lenger vil være et gjenstandsmessig vern, men bare et verdimessig vern.

Trenger du juridisk bistand? Ta kontakt! Les mer om oss på www.h-co.no.

 

 

Share on Facebook
Facebook
Tweet about this on Twitter
Twitter
Share on LinkedIn
Linkedin
Pin on Pinterest
Pinterest

Del denne saken på sosiale medier